Nussir – Søknad om driftskonsesjon

Nussir – Søknad om driftskonsesjon – Ei orientering og noen kommentarer

I Kvalsund i Finnmark har det vært drevet gruvedrift etter kobbermalm i flere områder og flere perioder. De største forekomstene er registrert vestover fra Repparfjorden, der det har vært gruvedrift 1905–10 og 1971–78. Den siste perioden blei avgangen dumpa i Repparfjorden. Fra nedlegginga i 1978 har det vært leita etter mer malm i området, og i 1987 fant man forekomsten i fjellet Nussir, noen km nord for de tidligere gruvene. Siden har det vært arbeida for å få igang gruvedrift her, både på Nussir-forekomsten og på den malmen som ligger igjen ved de gamle gruvene på Ulveryggen. Selskapet Nussir AS, seinere ASA, blei stifta i 2005 og sikra seg undersøkingsrett på Nussir-forekomsten i 2006. I 2010 overtok Nussir ASA også rettene til Wega Mining på Ulveryggen, og har seinere vært eneste selskap med rettigheter på aktuelle kobberforekomster i Kvalsund.
Mer om historia om kobbergruver i Kvalsund.

Nussir ASA har planlagt ei gruve som vil bli den største kobbergruva i Norge gjennom tidene, basert på kjente malmforekomster omlag 64 Mt i Nussir og 8 Mt ved Ulveryggen. De har til nå fått godkjent følgende søknader (Lovgrunnlag i parentes)

2006 Undersøkingsrett og utvinningsrett på Nussir (mineralloven)
2010 Undersøkingsrett på Ulveryggen (mineralloven)
2010 Undersøkingsrett påstore deler av Sennalandet (mineralloven)
20.07.2010 Planprogram godtatt av Kvalsund kommune (plan- og bygningsloven)
22.01.2013 Utvinningsrett på Ulveryggen (mineralloven)
25.10.2012 Reguleringsplan med konsekvensutredning godtatt av Kvalsund kommune (plan- og bygningsloven)
20.03.2014 Reguleringsplan med konsekvensutredning godtatt av Kommunaldepartementet (plan- og bygningsloven)
08.12.2015 Utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratet. (forurensingsloven)
19.12.2016 Utslippstillatelsen opprettholdt av Klima- og miljødepartementet. (forurensingsloven)

Da Klima- og miljødepartementet avviste klagene på Miljødirektoratets utslippstillatelse, trodde mange at nå kunne Nussir bare sette i gang og sprenge. Det kunne man få inntrykk av etter lokalavisene, men når man leste nøye sto det gjerne helt til sist at det visstnok var en liten formalitet igjen, noe som heter driftskonsesjon. Ved nærmere undersøkelse viser det seg å være langt mer enn en liten formalitet.
Dette er den første driftskonsesjonen for et større gruveanlegg som kommer opp til behandling etter minerallova av 2009. Verken gruveselskap, myndigheter eller gruvekritikere har derfor særlig erfaring med behandling av slike søknader, og det kan være nødvendig å bruke litt tid på å finne ut av hvordan det foregår. Her følger derfor litt informasjon om hvilke regler som gjelder for en driftskonsesjon, og om søknadsprosessen til Nussir så langt.

Hva er en driftskonsesjon og hvordan behandles den?

Minerallova § 43 sier:
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. … Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. ...
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark.
Hva sier så §17?
Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes. Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn. Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet. Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.
Tilbake til §43:
Departementet kan gi forskrifter om
a) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon,
b) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov, samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området.
Forskrift til mineralloven sier:
§ 1-8.Søknad om driftskonsesjon
Søknad om driftskonsesjon skal skje på fastlagt skjema og sendes til Direktoratet for mineralforvaltning.
Søknaden skal inneholde
a) dokumentasjon av utvinningsrett på området. For søknad som gjelder statens mineraler skal det henvises til tildelt utvinningsrett etter mineralloven eller utmål etter bergverksloven. For søknad som gjelder grunneiers mineraler skal avtale med grunneier eller annen rettighetshaver til de mineralske ressursene vedlegges.
b) forslag til driftsplan. Forslaget skal være i samsvar med kravene i Direktoratets veileder for utarbeidelse av driftsplan. Dersom tiltaket allerede har fått godkjent driftsplan, skal det vises til denne.
c) opplysning om tiltakets status etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Det skal fremgå hvilket formål området er lagt ut til i kommuneplanens arealdel. Det skal videre fremgå om tiltaket er omfattet av en reguleringsplan eller om området er under regulering til formålet.
d) en redegjørelse for den kompetanse selskapet har tilgang til, for driften av det planlagte uttaket. Det skal gis en oversikt over selskapets organisasjon med særlig hensyn til teknisk ledelse og bergfaglig- og annen teknisk kompetanse.
e) en vurdering av behovet for at det stilles økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak, jf. § 2-1, herunder om form for og størrelse på sikkerheten.
f) en oversikt over de investeringer som må gjøres ved anlegget, herunder:
i) en oversikt over nødvendige investeringer i utstyr og maskiner, eventuelt oversikt over kostnader ved leie av maskiner og tjenester.
ii) en oversikt over investeringer i tilrettelegging (adkomst, avdekning, lagerområder, bygninger).
iii) en plan for finansieringen av tiltaket, herunder budsjett for de første driftsårene. Budsjettet skal vise markedssituasjonen, prisnivået for produktet eventuelt ledsaget av leveranseavtaler.
Direktoratet for mineralforvaltning kan for større tiltak kreve fremlagt en mer inngående analyse av prosjektet, herunder en oversikt over forventet lønnsomhet og en analyse av de første års kontantstrømmer.

Til sammen vil dette si at det er ganske store krav til en søknad om driftskonsesjon, det er ikke uten grunn at det har tatt Nussir over et år å gjøre ferdig til en søknad som de kan ha rimelig grunn til å tro at direktoratet vil mene oppfyller krava. Det vil også si at Direktoratet i saksbehandlinga er forplikta til å legge „ vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv” og at man kan avvise søknaden dersom dette ikke er oppfyllt. Men merk at Direktoratet KAN avvise søknaden om den strir mot samiske interesser, ikke at de må.

Nussirs søknad om driftskonsesjon

Nussir sendte den første søknaden 06.05.2016. Denne blei først hemmeligstempla, direktoratet nekta først å levere den ut, og først etter ei stund slapp de ut en sladda versjon. Denne søknaden er omtalt og kommentert her. Søknaden blei ikke godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning, som sendte den i retur og ba om flere opplysninger. Da Øystein Rushfeldt uttalte at alle Nussirs søknader var offentlige, skreiv vi til han og ba om å få hele søknaden utlevert, men fikk til svar at denne bare var foreløpig og at den endelige søknaden ville være offentlig.
Den endelige søknaden blei så sendt til direktoratet 23.01.2017, men først innført i Offentlig Elektronisk Postjournal 06.02.2017. Pr. 18.02. har så vidt vi kan se ingen offentlige media meldt om at søknaden er sendt. Alle kan bestille denne fra http://oep.no, dersom de klarer å finne fram der og søker på de rette stikkorda. Denne søknaden har tittelen: "Komplettering av søknad om driftskonsesjon for Repparfjord kobberforekomst i Kvalsund kommune" Denne skal altså ikke erstatte den hemmeligstempla søknaden fra i fjor, men komplettere denne. Det vil si at for å kunne ta standpunkt til søknaden, må man også ha tilgang på hele den første søknaden. Er denne så fortsatt er hemmelig? Det vet vi ennå ikke. Vi har 18.02.2017 sendt ny bestilling på den gamle søknaden, så får vi se hva svaret blir.

I denne omgang kan vi presentere den "kompletterende" søknaden av 23.02.:

Noen kommentarer til søknaden

Av 30 dokumenter har vi plukka ut noen av de viktigste og gir noen sitater fra dem og noen foreløpige kommentarer:

Driftsplan for Nussir og Ulveryggen
Dette er først og fremst en presentasjon av hvor store ressurser som er funnet, hvordan gruva er tenkt drevet teknisk og hvor de forskjellige anlegg vil bli plassert. Det viser igjen at man vil drive konvensjonelt, med oppredning gjennom flotasjon og at det ikke er noen planer om bruk av avgangen. Alt skal gå i sjøen.
Både gruva og oppredningsverket vil bli drevet helkontinuerlig, og selskapet mener det ikke vil skape mye bråk og forstyrrelse:

Et moderne oppredningsverk vil da også i liten grad forstyrre omgivelsene. I tillegg vil maskiner og utstyr som er fast installert eller arbeider som del av en rutine i liten grad forstyrre rein. Det er også viktig å minne på om at det allerede er drift i området uten at dette har hatt noen påviselig innvirkning på omgivelsene.
Nussir ASA har tatt initiativ til forhandlingsmøter med reindriftsinteressene. Nussir ASA er åpen for å diskutere eventuelle avbøtende tiltak dersom den virksomheten som er planlagt skulle ha innvirkning på flytting av rein med videre, se Driftskonsesjon Vedlegg 5.10.

Om avslutning og opprydning sies det:
Ved avslutning av driften ved Repparfjord kobberforekomst vil følgende bli utført:
– Det vil bli satt opp gjerder rundt Ulveryggen dagbruddene.
– Luftesjakter og andre dagåpninger vil bli sikret permanent. Påhuggene vil ha dreneringsåpning. Inspeksjonsadgang vil bli vurdert.
– Daganlegg vil enten overføres til utleier eller sikres permanent og låses av.
– Nødoppholdshytte og ventilasjonsanlegg i dagen knyttet til luftesjaktene vil fjernes. Dette må demonteres og flys/kjøres ned til sivilisasjon.
Dette vil si at man ikke har tenkt å gjøre noe med igjenfylling av de gamle dagbruddene, slik konsekvensutredninga for reindrift mente var et vilkår.

Vedlegg 5.3. Firmapresentasjon
Her framstilles den planlagte gruvedrifta som særdeles miljøvennlig:
4 Grønn malm
Tross mye debatt og medieomtale som kan hevde det motsatte, mener Nussir ASA at Repparfjord kobberforekomst kan bli blant de «grønneste» kobbergruvene i verden. Dette baserer vi på følgende:
1. Ren malm
2. Minimalt fotavtrykk
3. Stabilt deponi som ikke vil forurense i fremtiden
4. Grønn kraft
5. Moderne elektriske løsninger i gruven
6. Ikke‐sulfidiske vertsbergarter

Spesielt er det verd å nevne hva de skriver om deponiet:
4.3 Stabilt deponi som ikke vil forurense i fremtiden
Selskapets planlagte fjorddeponi er sannsynligvis blant de mest utredede i verden. Det har vært gjort mange forsøk på utlekking av partikler, utarbeidet rapporter på konsekvenser for alle typer sjøliv, simulert spredning av partikler og mange andre faktorer.
Fjorddeponiet vil ligge i et naturlig avgrenset fjordbasseng slik at massene vil ligge stabilt og har ingen mulighet til å rase noe sted. Flere uavhengige undersøkelser har vist at etter endt deponering, så vil livet i fjordbunnssedimentene gjenopptas etter 3 til 7 år. Ny sjøbunn vil legge seg over den gamle og lukke denne inne.
Avgangen vil være meget ren da mer enn 94% av kobberet vil tas ut i prosessen. Resterende kobber vil være mineralbundet og dermed i liten grad biotilgjengelig.
Sjødeponiet vil styres etter en «beste praksis» tankegang, det vil si beste tilgjengelige prosessteknologi skal benyttes, system med akseptkriterier og ressursgruppe ønskes innført (etter modell fra Hustadmarmor) og deponiet vil få en kontinuerlig dynamisk overvåking.

I dette vedlegget er det også en tabell over innholdet av forskjellige metaller i malmen, og man hevder at dette innholdet er så lavt at det ikke vil bli forurensing av betydning.

Vedlegg 5.7. Økonomisk sikkerhetsstillelse
Her er ei rekke påstander om hvor lite risiko det er med avrenning og deponering m.m. Må gjennomgås av folk med detaljkunnskaper.

Vedlegg 5.10 Samiske interesser
4.4 Konklusjon samisk kultur
Det kan derfor konkluderes, basert på vedtak i reguleringsplanen, at det ikke vil forekomme noen forringelse av samiske kulturminner det har vært innsigelse mot. Det er ikke fremlagt noen argumentasjon som skulle tilsi noen forringelse av sjøsamisk kultur i kommunen. Nussir fremhever også at kultur er noe som skapes av folk og at et bærekraftig samfunn er en veldig viktig faktor for å kunne ta vare på kultur. Kvalsund kommune er en netto fraflyttingskommune og rapporter viser at en oppstart av Repparfjord kobberforekomst vil kunne snu en slik utvikling. For å ta vare på våre kulturarver må det være folk igjen som kan praktisere kulturen.
Kommentar: Nussir benekter jo at sjødeponiet vil ødelegge fisket i Repparfjorden, men man kan ikke nekte for at det er framlagt argumentasjon for det, og for at fiske er ei forutsetning for sjøsamisk kultur.

5 Reindrift
Her avviser Nussir sin egen Konsekvensutredning:
Det ble i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan laget mange konsekvensundersøkelser (KU). I forbindelse med reindrifta lagde NORUT en KU rapport om reindrift 2 . Denne ble deretter i noe kortere form brukt inn i reguleringsplanen. Det er Nussir ASAs mening at NORUT rapporten baserer seg på sviktende fakta grunnlag og forståelse for hvordan uttaket har vært planlagt og at det derfor har blitt trukket feilaktige slutninger i dokumentet som deretter kom inn i reguleringsplanen.

Her framstilles det som om Nussir bare vil ha forsvinnende liten aktivitet i dagen. De ødeleggelser som er gjort innover fjellet ved boring og de som vil bli i forbindelse med luftekanaler er ikke nevnt.
Det er referert konklusjonene i KU om reindrift, men ikke fortalt hvorfor ikke Nussir vil godta de krava som blir stilt der til avbøtende tiltak.
Av foreslåtte tiltak må spesielt nevnes dette, som er verd å merke seg, da det forteller mye om selskapets forståelse for reindrifta:
Nussir ASA foreslår at det sammen med Sametinget og evt. FEFO stiftes et fond som kan dele ut stipender til utdanning og etterutdanning for RBD‐ene rettet mot mulig ansettelse i bergverksbedrifter eller tilknyttede virksomheter.
De som på grunn av gruva må slutte i reindrifta skal altså omskoleres til gruvearbeidere!
Om kontakten med reindrifta er det bare referert hva Nussir har gjort, f.eks. å tilby intensjonsavtale, men ikke hva som har vært reaksjonene fra reindrifta. Dette er ikke ei orientering om fakta i saka, men et reint partsinnlegg som underslår motstanden fra reindrifta.

Vedlegg 5.11. Betydning for verdiskaping og næringsutvikling
Her blir det hevda at gruva vil gi 150 arbeidsplasser direkte og som ringvirkninger 70-80 i Kvalsund og ennå flere ellers i Finnmark.
Det blir gjengitt hovedpunktene i Nussirs forslag til avtale med Kvalsund kommune:
1. Lokalisering av driftsselskapet skal være i Kvalsund kommune
2. Permanent bosetning ønskes primært i Kvalsund kommune og videre i Vest‐Finnmark regionen.
3. Økt næringsutvikling gjennom etablering av næringsutviklingsselskap i Kvalsund.
4. Kompetanseheving og rekruttering av fagpersonell til kommunen relatert til mineralvirksomhet og tilliggende næringsvirksomheter.
5. Ivareta samiske interesser, språk og kultur.
6. Fremme fritid, kultur og miljø
7. Finansiering ved innskudd fra partene, samt et felles arbeid for å fremskaffe statlige og regionale midler til formål i overensstemmelse med denne avtale.

Dette var bare noen aller første kommentarer. Flest mulig bør lese kritisk gjennom søknadsdokumenta og skrive kommentarer både som høringsuttalelser og som debattinnlegg. Om du skriver noe, kan vi godt legge det ut på dette nettstedet.

18.02.2017. Svein Lund

Til hovudsida.