Flere forhold bør gås nærmere i sømmene? Lokale initiativ og eksisterende næring må vurderes opp mot naturødeleggende industri. Bodø kommune forventer arbeidsplasser og skatteinntekter i mange år fremover, men vil dette gi det løft man forventer og trenger i kommunen? Finnes kvalifisert arbeidskraft lokalt? Sikrer avtalegrunnlaget lokal arbeidskraft? Kanskje hentes personell fra moderselskapet SMA Mineral i Sverige?

Hvem skal betale for oppgradering av FV812? Statens Vegvesen advarer. Dagens standard tåler ikke 100 lastebillass i døgnet fra Ljøsenhammer til den planlagte utskipingshavna ved Galten nord for Rognan, som dessuten har uvillige grunneiere. Må man ty til ekspropriasjon?

Kostnader for transport per tonn masse 52 km til Galten vil bidra til å svekke økonomisk lønnsomhet gitt dagens priser på dolomitt. Det sås også tvil om dolomittens renhet. Mistanke om asbest i forekomsten har fått Miljøvernforbundet i Nordland til å etterspørre dokumenterte fakta. Man venter på svar.

På 1990-tallet ble området undersøkt av Norsk Hydro. De skrinla prosjektet i 1998 grunnet tvil om lønnsomhet for uttak på 400.000 til 800.000 tonn per år. SMA Nordland AS vil starte med uttak av 50.000 tonn masse årlig med gradvis økning inntil 400.000 tonn/år, noe som krever oppgradering av FV812.

En avtale mellom gruveselskapet og Salten Reinbeitedistrikt (SRD) bygger på uttak av 50.000 tonn masse per år. Reinen trekker mellom sommer- og vinterbeite ved Ljøsenhammern. SRD sa i utgangspunktet NEI til gruvedrift\. Etter samtaler mellom partene ble avtale inngått. Etter sigende innebærer den et max-uttak på 50.000 tonn/år. Avtalen mellom SMA Nordland og SRD er unntatt offentligheten. Hvorfor? Så vidt vites er SRD positiv til å offentliggjøre avtalen. Implisitt i avtalen oppstår et problem. Økes uttaket til 400.000 tonn masse, altså 8 ganger mer enn 50.000 tonn, vil SRD godta dette? Vil avtalen brytes? Hvordan vil Bodø kommune forholde seg til det? Uttak krever salg. Hvem skal kjøpe dolomitten og til hvilken pris? Finnes kjøpere på det internasjonale markedet? Etter å ha lest et utall dokumenter i saken finner jeg intet svar. Slik foreligger vektige grunner for NEI til uttak.

Hvordan kan Bodø kommune forsvare JA til konsesjon? Lokalt ønske om befaring fra kommunen er ikke blitt hørt. Med eksisterende næring på stedet, geitsetra, og interesse for utvikling av ytterligere småskala næringer lokalt, kan slik utvikling gi flere aktører levebrød, noe som vil styrke lokal identitet og trivsel. Bygda forblir levende. Området omkring Ljøsenhammer er populært for friluftsliv og har tre hyttegrender. Grensa til Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark går rett sør for FV812 ved setra. Området betraktes som verdifullt i Miljødirektoratets Naturbase-kartlegging.

Til ettertanke. I konsesjonen fra Bodø kommune heter det at SMA Nordland AS står ansvarlig for opprydding etter endt uttak. Hvordan tenker Bodø kommune sikre midler til opprydding? Erfaring viser at mange selskaper slår seg konkurs innen det er tid for opprydding.

Jeg bodde og arbeidet i Västerbotten i 2003-2004 og ble stadig møtt med at Norge er så god på Distriktspolitikk. Bodø inviteres nå til å holde denne oppfatningen i hevd?

Helene M. Børsting, Bodø