Porsvanna/Borsejávrrit/Porsijärvet er den vestligste delen av området det Kingsrose leiter.
(Foto: Svein Lund)

Gruver eller natur i Porsanger?

Klage til regjeringen

Er det slik det skal bli i Porsanger?
(Fotomontasje: Viggo Johansen)

Klage på Innvilgelse søknad fra Kingsrose Norge AS om særskilt tillatelse til undersøkelsesarbeider i Porsanger kommune

Vi viser til Næringsdepartementets innvilgelse datert 4. januar 2024, deres ref: 22/5920-43 og vår henvendelse den 21. januar om at vi ikke ble kjent med dokumentet før denne dag. og Vi tillater oss med dette å sende inn klage innen 3 ukers frist etter den datoen vi blei kjent med departementets vedtak.
Vi vil med dette påklage den tillatelsen som er gitt av NFD 04.01.2024 til undersøkelsesarbeider i Porsanger kommune.

Det aktuelle området for mineralleiting og evt. gruvedrift er i Porsanger/Porsáŋgu/Porsanki kommune, like sør om kommunesenteret Lakselv/Leavdnja/Lemmijoki. Vi vil her vise hvorfor dette er et spesielt verdifullt område, næringsmessig, trivselsmessig og kulturelt og hvorfor vi ikke kan tillate at det blir ødelagt av mineralutvinning. Vi har i den grad vi har funnet det tatt med stedsnavn på tre språk, for å vise at dette er et trespråklig og trekulturelt område, som er viktig å bevare også for samisk og kvensk språk og kultur.

Alle bildene her kan forstørres om man klikker på dem, og vi anbefaler å gjøre det for å få et bedre bilde av området og verdiene her.

Utsikt over en del av det aktuelle leiteområdet. Bildet er tatt nordover med Porsangerfjorden/Leavdnjavuotna/Porsankinvuono i bakgrunnen.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Kingsrose leiter etter mineraler i det aktuelle området.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Turkartet viser at dette området er mye brukt til turer.

Leting er start på gruve

Vi ber regjeringen avslå søknaden både på grunn av skadevirkningene ved selve undersøkelsesarbeidet og på grunn av skadene ved eventuell framtidig gruvedrift. I tillatelsen skriver departementet at «en undersøkelsesrett ikke alene vil innebære at det vil bli gruvedrift på et senere tidspunkt.» Når et kommersielt leteselskap ønsker å gjennomføre mineralleting, er hensikten å starte gruvedrift i området så sant det finnes et geologisk/økonomisk grunnlag for det. Vår vurdering bygger derfor på utsiktene til etablering av ei gruve i det aktuelle området.

Søknaden er nå redusert til i denne omgang 7 borehull. Dette vil i seg selv føre til naturskader og forurensingsfare, men dette kan ikke ses isolert. Ingen beslutninger verken om utvikling av gruve eller avslutning av leiteprosjekt blir fattet på et så tynt grunnlag, Dette må derfor vurderes som starten på noe mye større. Kingsrose har allerede planlagt et større boreprogram enn det som nå er omsøkt. Selskapet har også sikret seg undersøkingsretter i svært store områder i kommunene Porsanger/Porsáŋgu/Porsanki, Karasjok/Kárášjohka, Kautokeino/Guovdageaidnu og Alta/Áltá/Alattio. Det har de gjort på tross av svært klare signaler fra kommunene Kautokeino og Karasjok og fra reindriften som er hovednæring i disse områdene om at leiting og gruvedrift her er uønsket.

Som det går fram av disse utklippa fra Finnmark Dagblad i 1994, var man da klar over både at dette området inneholdt verdifulle mineraler, men at det var svært viktig for friluftsliv og næringer. Derfor hadde fylkeskommunen sikra seg leiteretten for å hindre at private skulle kapre denne. Seinere ga fylkeskommunen fra seg retten og det blei fritt fram for andre, også utenlandske selskaper.


I løpet av 2023 sikra Kingsrose seg undersøkelsesrett over store deler av kommunene Porsanger, Karasjok og Kautokeino
(Kilde: DMF)

Viktig naturområde

Området Kingsrose har vist størst interesse for i denne omgang, og der boringen skal foregå, er et intakt naturområde uten større fysiske inngrep i dag. Det er et spesielt naturlandskap mellom fjord og fjell, som det knapt finnes maken til verken i Finnmark eller resten av landet. Det bør være en god kandidat til verneområde, fortrinnsvis som landskapsvernområde.

De merka stiene er flittig brukt
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Ved Karenhaugen/Gárenašvárri står en av ti gapahuker som er satt opp rundt om i terrenget
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Ei av hyttene som er tilgjengelige for allmennheten
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Dette turområdet er mye brukt både sommer og vinter. Om man går på ski opp på toppene har man en fantastisk utsikt over Porsangerfjorden
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Ennå har vi inngrepsfri natur der mange vil ha gruve.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Industrialisering av naturen i Porsanger
(Montasje: Viggo Johansen)

Historie, kultur og næring

Bruken av området har lang historie og det har i seinere år vært lagt mye arbeid i å dokumentere denne historia, som er en del av både sjøsamisk, reindriftssamisk, kvensk og norsk historie. Her har vært både jakt, fiske, sanking, beite for rein og sau og ei tid forsøk på mineralutvinning.

Det er gjort et stort arbeid med å merke og informere rundt turstier og hyttetilbud. Det øverste stedsnavnet her er ei blanding av samisk og finsk, og skrevet feil, skal være det samiske stedsnavnet Rohči kombinert med det finske nokka – nese eller utspring på fjell.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Denne samlinga av dokumenter viser noe av den innsatsen som er lagt ned av bygdelag og andre i å dokumentere historie og naturverdier i området
(Foto: ?)

Mellom fjell og hav.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Rein ved Gárenašvárri, der Kingsrose nå skal bore.
(Foto: Sara Christine Eira)

Mer rein ved Gárenašvárri/Karenhaugen
(Foto: Sara Christine Eira)

Det aktuelle leiteområdet er også beiteområde for sau.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Biologisk mangfold og rødlista arter

Registreringer i Artsdatabanken viser at det er funnet mange rødlista plantearter i dette området, sjøl om det ikke er gjort noen systematiske undersøkelser. Vi krever at det blir gjennomført en grundig kartlegging av biologisk mangfold og at denne blir tatt med i vurderingen når det skal vurderes å åpne for nye inngrep.

Fjellpryd er ei ganske utbredt plante i leiteområdet, men elles sjelden og rødlista.
(Foto: Svein Lund)

Reinrosa vokser i leiteområdet og står også på rødlista.
(Foto: Svein Lund)

Knerot er en sjelden orkide som vokser i leiteområdet
(Foto: Svein Lund)

Tilrettelagt for friluftsliv

Området er svært flittig brukt til friluftsliv. Det er i seinere år nedlagt et stort arbeid i å tilrettelegge for friluftsliv slik at dette kan utøves av folk i forskjellige aldre og fysisk form.

I 1974 ble Brennelv Bygdelag stiftet av entusiastiske naboer til Lavttevárri, området omkring Brennelva/Lávttejohka/Palojoki hvor Karenhaugen/Gárenašvárri ligger. Bygdelaget har vært og er en samlende kulturfaktor. Naturområdet, som omtales som «Indrefileten i Porsanger», har en lang historie hvor bygdefolket (som bestod for det meste av samer og kvener) har brukt naturen her til livberging. Før og etter andre verdenskrig, så var jakt en del av intektsgrunnlaget for mange i bygda og da bodde de i jaktgammer laget av torv. Det ble drevet fiske i elva og i vannene omkring. Langs Brennelva og i myrdragene mellom bergene, var det utmarkslåtter og det ble hentet ut store mengder med brensel og tømmer til hus og båtbygging fra dalen og omkring.

I 1934 ble det bygd en egen skogvokterhytte ved Stelletjávri/Stellingvann til skogvokteren som forvaltet skogen i mange år.

Fra 1870-årene ble det interesse for å lete etter mineraler i grunnfjellet i området, særlig kobber. Det er synlige spor etter prøvedrift og det ble også bygget en tømmerhytte «Mutingshytta» til bergverkslederne, mens arbeidsfolket bodde i gammer.

Disse tidligere tiders bruk og leven har bygdelaget ansett som en viktig del av bygdefolkets kulturhistorie og har villet bevare for fremtiden. «Fortid former fremtid». Året 2001 er oppstarten for prosjektet BLAD. BLAD står for bygdelag - Landbruk - Allmennheten - Dalselskere. Et Folkehelseprosjekt for fremtiden, hvor kulturhistorien er med.

Hovedmålet med BLAD-prosjektet var/er synliggjøring, tilgjengelighet, friluftsliv og trivsel. Et prosjekt som skulle styrke bygda i et folkehelseperspektiv i bred betydning og derfor ble det kalt Folkehelseprosjektet BLAD, med undertittel «Vi vil vandre i naturens apotek!».

I en 20-års periode jobbet et 50-talls bygdefolk med det som de trodde på, ville styrke bygda deres, gjennom velferd og trivsel. De ville få befolkningen til å bruke og oppleve denne unike nære naturen. Dette skulle de få til ved å gjennomføre prosjektet BLAD. De skulle få barn, ungdommer, voksne og familier ut i naturen og la dens kvaliteter øke velferdsfaktoren. Brennelvdalen og Lavttevárri med alle sine naturherligheter vil kunne gi hver enkelt en «vitaminpille» med langtidsvirkning! Trivselsaspektet omfatter «friluftsliv i hverdagen»! Det skulle bli svært enkelt å komme seg ut i naturen («vandre i naturens apotek»), både små viktige dagsturer og overnattingsturer til gammer, hytter og gapahuker. «O hoi kor vi trives!» er mottoet til bygdelaget. Gå ut i naturen og bli frisk og sterk! Og ikke minst, for å forebygge sykdom. De gjennomførte prosjektet med stil!

En vandring i nedslagsfeltet for BLAD skal gi dagens mennesker en sjanse til å få en konkret og positiv opplevelse av naturen, menneskene som bodde og bor her, og det sosiale og økologiske samspillet til forskjellige tider. Det skulle bevare og synliggjøre områdets særpreg.

Et overordnet miljøhensyn har vært utgangspunktet for hvorvidt det er blitt tilrettelagt og hvordan. Hensynet til dyreliv, planteliv, landskap, vannmiljø og kulturminner har av og til blitt best ivaretatt ved å ikke tilrettelegge, og av og til ved å tilrettelegge. Kanalisering av ferdsel og aktiviteter utenom sårbare plantesamfunn og viltområder har vært viktig for å hindre uheldig slitasje og forstyrrelser. Tilrettelegging for friluftsliv innenfor naturens tålegrense og slik at friluftslivet utøves innen rammene av en bærekraftig utvikling, hvor også kulturminnehensyn er ivaretatt har vært viktig.

Rekreasjon, sosial identitet og høsting av naturens overflod som fiske, bærplukking, soppsanking og jakt betyr mye for lokalbefolkningen også i dag.

Det er merket over 50 km med turstier, for lettere å komme seg ut i den helsebringende naturen. 10 gapahuker er bygd og benyttes til fisketurer eller bade- og bålturer. 3 gammer er bygd opp igjen der de gamle jaktgammene stod i tidligere tider. Nå er det friluftsmenneskene som klarner tankene gjennom en isnende stjerneklar natt i gammene. Skogvokterhytta er blitt restaurert og en kopi av Mutingshytta er laftet opp og reist ved siden av der den gamle stod. Dette er gjennomført gjennom utallige dugnadstimer av bygdas ildsjeler. I tillegg er det en egen Bygdelagshytte også. Dette har kostet 3,5 millioner kroner som er bevilget av etater som har sett nytten og hatt troen på prosjektet. Og det har vært utført over 3500 dugnadstimer av dal-elskere.

Et sammenflettet nett av stier, hytter, gammer og gapahuker er et eldorado for de som bor i bygda. Helt umistelig. Det er ikke noen steder i dette hjerteområdet av det er plass til en gruve. Dessverre. Hele området er opptatt. Av kultur, minner, historie, friluftsliv, kjærlighet og livskvalitet. Her bor ville dyr og her bor tusenvis av rein mesteparten av året og sau den lyse tiden med det grønne og frodige overalt omkring.

Forsida på et hefte om lokal kulturhistorie

Informasjonstavle om tidligere gruvedrift i Porsanger

Oppslag med informasjon om tilbud for friluftsliv i leiteområdet
(e-konsult )

Særregler for Finnmark og samerett

Denne søknaden gjelder undersøkelser i Finnmark, etter minerallovens §17: Søknad om undersøkelser i Finnmark
I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette. Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.

Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.

Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.

Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.

Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.

Denne paragrafen er inntatt i loven fordi det i Finnmark er særlig viktig at leiting og utvinning av mineraler ikke blir til skade for samisk kultur og næringer. De nevnte organer skal derfor få uttale seg, og det har de gjort. Signalet er helt klart fra både det mest berørte reinbeitedistriktet og Sametinget at denne tillatelsen vil ha slik skade. Om deres syn igjen blir overkjørt, vil paragrafen om spesielle hensyn til samiske interesser og rettigheter i Finnmark ikke lenger har noen verdi.

Vi mener også at denne tillatelsen er i strid med Finnmarksloven, Naturmangfoldloven og Grunnlovens paragrafer §108 og §112 og at man i tillegg til mineralloven må vurdere disse lovene.

Hva er planen?

Det har fra lokalbefolkningen vært etterlyst hvilke planer Kingsrose har for eventuell framtidig gruvedrift. De svar man har mottatt tyder på at slike planer er svært uklare. Representanter for Kingsrose har sagt at det skal være underjordsdrift, og verken sjødeponi eller landdeponi, men at man skal selge avgangsmassene til betongproduksjon. Samtidig sier direktøren for Kingsrose Norge at deres forbilde er gruver i Sverige og Finland, og disse har både store dagbrudd og svært store landdeponier.

Kingsrose er et leiteselskap, og uansett hva det måtte love, er det ingen garanti for at dette vil bli resultatet, når de har solgt rettighetene til et annet selskap som vil drive utvinning. Ideen om avgangsfri gruve er god, men det er så langt ingen gruver som har gjennomført dette, og derfor svært lite sannsynlig at dette blir tilfelle ved gruve i Porsanger. Det overveiende sannsynlige er et landdeponi som vil dekke noen km2 av det omtalte tur- og beiteområdet. Underjordsdrift er vanligvis mindre naturskadelig enn dagbrudd, men det gjelder først og fremst der gruvene er i høytliggende fritt fjell. Her er det snakk om et relativt småkupert område med myrer og vann, og underjordsgruve under dette området vil ha svært høy fare for senka grunnvannstand og uttapping og/eller forurensing av våtmarksområdene.

Et forbilde for Kingsrose? Aitik kobbergruve i Gällivare i Sverige
(Foto: Magnus Strømseth)

Gruve, deponi og oppredningsanlegg for Aitik i Gällivare. Størrelsen kommer fram av at bruddet til venstre er 3,5 km langt.
(Foto: Google Earth)

Avgangsdam for et annet forbilde, Agnico Eagles gullgruve i Kittilä, Finland
(Foto: Svein Lund)

Hva står Kingsrose for?

Selskapet Kingsrose representerer noe av det verste i den internasjonale gruveindustrien. Det har til nå drevet ei eneste gruve. Det er et dagbrudd etter gull i regnskogen i Indonesia. En slik drift viser at man ikke tar hensyn til verken natur eller klima, men driver utvinning av et metall som det ikke er behov for, utelukkende for egen gevinst. Kingsrose Limited er registrert i skatteparadiset Jersey, noe som vitner om et selskap som ikke ønsker innsyn i egen drift og ikke ønsker å bidra til fellesskapet, men derimot unndra seg sine samfunnsmessige forpliktelser. Ved sida av Porsanger driver Kingsrose leiting eller planlegging av gruver i Ballangen/Narvik i Nordland og nær Kemi i Finland. Begge stedene er det konflikter med naturverninteresser og andre brukere av områdene. I Narvik blei selskapets leitetillatelse stansa av Statsforvalteren, da man ikke hadde konsultert med reindrifta. Kingsrose forsøke å kjøpe opp reinbeitedistriktet med å tilby jobb til lederen for distriktet. Selskapet er også anmeldt av grunneiere for ulovlig graving på privat eiendom.

Kingsrose har drevet gullgruve i jungelen i Indonesia. Her ser vi hvordan all vegetasjon fjernes i store områder.
(Foto: Kingsrose)

I Ballangen i Nordland har Kingsrose sikra seg rettigheter og har allerede bora mange hull i terrenget.

I Ballangen blei Kingsrose anmeldt av grunneiere for ulovlig kjøring og graving i samband med mineralleiting. Eierne av denne hytta hadde klart sagt nei til kjøring og graving på deres eiendom, men som det framgår av bildet, blei det ikke respektert.
(Foto: Stein Malkenes)

Hvem står bak?

Kingsrose opererer i nært samarbeid med verdens største gruveselskap BHP, et selskap som er berykta for miljøkatastrofer i ei rekke land, bl.a. dambrudd i Brasil, og som forsøker iherdig å unndra seg ansvaret for de skader selskapets gruver har påført natur og folk. Å si ja til leiting ved Kingsrose er første trinn til å si ja til utvinning ved BHP. Vedlagt noen bilder av resultat av BHPs aktivitet.

Kingsrose fikk i 2022 en avtale med BHP, der de får støtte til leiteboring mot at BHP får førsterett til utvinning.

BHP eier verdens største kobbergruve, Escondida i Chile. Årsproduksjonen er her omlag 100 x det som er beregna å bli ved Nussir-gruva i Repparfjorden.
(Foto: Google Earth)

I Brasil skjedde for få år siden et av de mest katastrofale dambrudd i historia ved et gruvedeponi der BHP var en av eierne. Selskapet har gått til sak for å slippe å betale erstatning for ødeleggelsene.

I strid med Naturavtalen, Sannhetskommisjonen og Folkehelseloven

I år skal Stortinget diskutere både den internasjonale Naturavtalen om å ta vare på gjenstående natur og restaurere ødelagt natur, og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om å rette opp urett mot samer og kvener. Å gi tillatelse til mineralleting med sikte på gruvedrift i dette verdifulle natur- og kulturområdet vil være i skarp strid med innholdet i budskapene fra både Naturavtalen og Sannhetskommisjonen.

Folkehelseloven har et sterkt fokus på forebyggende helsetjenester og en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen. Det er kommunens plikt å sørge for å forebygge sykdom og skade og øke trivselen til befolkningen. Å ødelegge et område som i dag brukes til viktig næringsvirksomhet (reiseliv, beite for rein og sau) og uerstattelig rekreasjon og friluftsliv kan umulig være bra for folkehelsen.

Vi viser forøvrig til klager fra det berørte reinbeitedistriktet, som begrunner bedre hvorfor disse planene vil være til stor skade for reindriften.

På dette grunnlaget ber vi regjeringen avslå tillatelsen som NFD har gitt Kingsrose.

Naturvernforbundet i Porsangerfjorden

Marit Holm Pettersen
leder

Plakat mot gruver i Lakselv.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Hele 45 personer møtte opp da Naturvernforbundet sammen med grunneierforeninga i 2023 arrangerte åpent møte om gruvedrift i Lakselv
(Foto: Sandrine Bocher Johansen)

Er det slik vi ønsker å ha Lakselv?
(Montasje: Viggo Johansen)