Klage på Innvilgelse søknad fra Kingsrose Norge AS om særskilt tillatelse til undersøkelsesarbeider i Porsanger kommune

Det aktuelle området for mineralleiting og evt. gruvedrift er i Porsanger/Porsáŋgu/Porsanki kommune, like sør om kommunesenteret Lakselv/Leavdnja/Lemmijoki. Vi vil her vise hvorfor dette er et spesielt verdifullt område, næringsmessig, trivselsmessig og kulturelt og hvorfor vi ikke kan tillate at det blir ødelagt av mineralutvinning. Vi har i den grad vi har funnet det tatt med stedsnavn på tre språk, for å vise at dette er et trespråklig og trekulturelt område, som er viktig å bevare også for samisk og kvensk språk og kultur.

Alle bildene her kan forstørres om man klikker på dem, og vi anbefaler å gjøre det for å få et bedre bilde av området og verdiene her.

Leting er start på gruve

Søknaden er nå redusert til i denne omgang 7 borehull. Dette vil i seg selv føre til naturskader og forurensingsfare, men dette kan ikke ses isolert. Ingen beslutninger verken om utvikling av gruve eller avslutning av leiteprosjekt blir fattet på et så tynt grunnlag, Dette må derfor vurderes som starten på noe mye større. Kingsrose har allerede planlagt et større boreprogram enn det som nå er omsøkt. Selskapet har også sikret seg undersøkingsretter i svært store områder i kommunene Porsanger/Porsáŋgu/Porsanki, Karasjok/Kárášjohka, Kautokeino/Guovdageaidnu og Alta/Áltá/Alattio. Det har de gjort på tross av svært klare signaler fra kommunene Kautokeino og Karasjok og fra reindriften som er hovednæring i disse områdene om at leiting og gruvedrift her er uønsket.

Viktig naturområde

Historie, kultur og næring

Biologisk mangfold og rødlista arter

Tilrettelagt for friluftsliv

I 1974 ble Brennelv Bygdelag stiftet av entusiastiske naboer til Lavttevárri, området omkring Brennelva/Lávttejohka/Palojoki hvor Karenhaugen/Gárenašvárri ligger. Bygdelaget har vært og er en samlende kulturfaktor. Naturområdet, som omtales som «Indrefileten i Porsanger», har en lang historie hvor bygdefolket (som bestod for det meste av samer og kvener) har brukt naturen her til livberging. Før og etter andre verdenskrig, så var jakt en del av intektsgrunnlaget for mange i bygda og da bodde de i jaktgammer laget av torv. Det ble drevet fiske i elva og i vannene omkring. Langs Brennelva og i myrdragene mellom bergene, var det utmarkslåtter og det ble hentet ut store mengder med brensel og tømmer til hus og båtbygging fra dalen og omkring.

I 1934 ble det bygd en egen skogvokterhytte ved Stelletjávri/Stellingvann til skogvokteren som forvaltet skogen i mange år.

Fra 1870-årene ble det interesse for å lete etter mineraler i grunnfjellet i området, særlig kobber. Det er synlige spor etter prøvedrift og det ble også bygget en tømmerhytte «Mutingshytta» til bergverkslederne, mens arbeidsfolket bodde i gammer.

Disse tidligere tiders bruk og leven har bygdelaget ansett som en viktig del av bygdefolkets kulturhistorie og har villet bevare for fremtiden. «Fortid former fremtid». Året 2001 er oppstarten for prosjektet BLAD. BLAD står for bygdelag - Landbruk - Allmennheten - Dalselskere. Et Folkehelseprosjekt for fremtiden, hvor kulturhistorien er med.

Hovedmålet med BLAD-prosjektet var/er synliggjøring, tilgjengelighet, friluftsliv og trivsel. Et prosjekt som skulle styrke bygda i et folkehelseperspektiv i bred betydning og derfor ble det kalt Folkehelseprosjektet BLAD, med undertittel «Vi vil vandre i naturens apotek!».

I en 20-års periode jobbet et 50-talls bygdefolk med det som de trodde på, ville styrke bygda deres, gjennom velferd og trivsel. De ville få befolkningen til å bruke og oppleve denne unike nære naturen. Dette skulle de få til ved å gjennomføre prosjektet BLAD. De skulle få barn, ungdommer, voksne og familier ut i naturen og la dens kvaliteter øke velferdsfaktoren. Brennelvdalen og Lavttevárri med alle sine naturherligheter vil kunne gi hver enkelt en «vitaminpille» med langtidsvirkning! Trivselsaspektet omfatter «friluftsliv i hverdagen»! Det skulle bli svært enkelt å komme seg ut i naturen («vandre i naturens apotek»), både små viktige dagsturer og overnattingsturer til gammer, hytter og gapahuker. «O hoi kor vi trives!» er mottoet til bygdelaget. Gå ut i naturen og bli frisk og sterk! Og ikke minst, for å forebygge sykdom. De gjennomførte prosjektet med stil!

En vandring i nedslagsfeltet for BLAD skal gi dagens mennesker en sjanse til å få en konkret og positiv opplevelse av naturen, menneskene som bodde og bor her, og det sosiale og økologiske samspillet til forskjellige tider. Det skulle bevare og synliggjøre områdets særpreg.

Et overordnet miljøhensyn har vært utgangspunktet for hvorvidt det er blitt tilrettelagt og hvordan. Hensynet til dyreliv, planteliv, landskap, vannmiljø og kulturminner har av og til blitt best ivaretatt ved å ikke tilrettelegge, og av og til ved å tilrettelegge. Kanalisering av ferdsel og aktiviteter utenom sårbare plantesamfunn og viltområder har vært viktig for å hindre uheldig slitasje og forstyrrelser. Tilrettelegging for friluftsliv innenfor naturens tålegrense og slik at friluftslivet utøves innen rammene av en bærekraftig utvikling, hvor også kulturminnehensyn er ivaretatt har vært viktig.

Rekreasjon, sosial identitet og høsting av naturens overflod som fiske, bærplukking, soppsanking og jakt betyr mye for lokalbefolkningen også i dag.

Det er merket over 50 km med turstier, for lettere å komme seg ut i den helsebringende naturen. 10 gapahuker er bygd og benyttes til fisketurer eller bade- og bålturer. 3 gammer er bygd opp igjen der de gamle jaktgammene stod i tidligere tider. Nå er det friluftsmenneskene som klarner tankene gjennom en isnende stjerneklar natt i gammene. Skogvokterhytta er blitt restaurert og en kopi av Mutingshytta er laftet opp og reist ved siden av der den gamle stod. Dette er gjennomført gjennom utallige dugnadstimer av bygdas ildsjeler. I tillegg er det en egen Bygdelagshytte også. Dette har kostet 3,5 millioner kroner som er bevilget av etater som har sett nytten og hatt troen på prosjektet. Og det har vært utført over 3500 dugnadstimer av dal-elskere.

Et sammenflettet nett av stier, hytter, gammer og gapahuker er et eldorado for de som bor i bygda. Helt umistelig. Det er ikke noen steder i dette hjerteområdet av det er plass til en gruve. Dessverre. Hele området er opptatt. Av kultur, minner, historie, friluftsliv, kjærlighet og livskvalitet. Her bor ville dyr og her bor tusenvis av rein mesteparten av året og sau den lyse tiden med det grønne og frodige overalt omkring.

Særregler for Finnmark og samerett

Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.

Denne paragrafen er inntatt i loven fordi det i Finnmark er særlig viktig at leiting og utvinning av mineraler ikke blir til skade for samisk kultur og næringer. De nevnte organer skal derfor få uttale seg, og det har de gjort. Signalet er helt klart fra både det mest berørte reinbeitedistriktet og Sametinget at denne tillatelsen vil ha slik skade. Om deres syn igjen blir overkjørt, vil paragrafen om spesielle hensyn til samiske interesser og rettigheter i Finnmark ikke lenger har noen verdi.

Vi mener også at denne tillatelsen er i strid med Finnmarksloven, Naturmangfoldloven og Grunnlovens paragrafer §108 og §112 og at man i tillegg til mineralloven må vurdere disse lovene.

Hva er planen?

Kingsrose er et leiteselskap, og uansett hva det måtte love, er det ingen garanti for at dette vil bli resultatet, når de har solgt rettighetene til et annet selskap som vil drive utvinning. Ideen om avgangsfri gruve er god, men det er så langt ingen gruver som har gjennomført dette, og derfor svært lite sannsynlig at dette blir tilfelle ved gruve i Porsanger. Det overveiende sannsynlige er et landdeponi som vil dekke noen km² av det omtalte tur- og beiteområdet. Underjordsdrift er vanligvis mindre naturskadelig enn dagbrudd, men det gjelder først og fremst der gruvene er i høytliggende fritt fjell. Her er det snakk om et relativt småkupert område med myrer og vann, og underjordsgruve under dette området vil ha svært høy fare for senka grunnvannstand og uttapping og/eller forurensing av våtmarksområdene.

Hva står Kingsrose for?

Kingsrose har drevet gullgruve i jungelen i Indonesia. Her ser vi hvordan all vegetasjon fjernes i store områder.
(Foto: Kingsrose)

I Ballangen i Nordland har Kingsrose sikra seg rettigheter og har allerede bora mange hull i terrenget.

I Ballangen blei Kingsrose anmeldt av grunneiere for ulovlig kjøring og graving i samband med mineralleiting. Eierne av denne hytta hadde klart sagt nei til kjøring og graving på deres eiendom, men som det framgår av bildet, blei det ikke respektert.
(Foto: Stein Malkenes)

Hvem står bak?

Kingsrose opererer i nært samarbeid med verdens største gruveselskap BHP, et selskap som er berykta for miljøkatastrofer i ei rekke land, bl.a. dambrudd i Brasil, og som forsøker iherdig å unndra seg ansvaret for de skader selskapets gruver har påført natur og folk. Å si ja til leiting ved Kingsrose er første trinn til å si ja til utvinning ved BHP. Vedlagt noen bilder av resultat av BHPs aktivitet.

Kingsrose fikk i 2022 en avtale med BHP, der de får støtte til leiteboring mot at BHP får førsterett til utvinning.

BHP eier verdens største kobbergruve, Escondida i Chile. Årsproduksjonen er her omlag 100 x det som er beregna å bli ved Nussir-gruva i Repparfjorden.
(Foto: Google Earth)

I Brasil skjedde for få år siden et av de mest katastrofale dambrudd i historia ved et gruvedeponi der BHP var en av eierne. Selskapet har gått til sak for å slippe å betale erstatning for ødeleggelsene.

I strid med Naturavtalen, Sannhetskommisjonen og Folkehelseloven

I år skal Stortinget diskutere både den internasjonale Naturavtalen om å ta vare på gjenstående natur og restaurere ødelagt natur, og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om å rette opp urett mot samer og kvener. Å gi tillatelse til mineralleting med sikte på gruvedrift i dette verdifulle natur- og kulturområdet vil være i skarp strid med innholdet i budskapene fra både Naturavtalen og Sannhetskommisjonen.

Folkehelseloven har et sterkt fokus på forebyggende helsetjenester og en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen. Det er kommunens plikt å sørge for å forebygge sykdom og skade og øke trivselen til befolkningen. Å ødelegge et område som i dag brukes til viktig næringsvirksomhet (reiseliv, beite for rein og sau) og uerstattelig rekreasjon og friluftsliv kan umulig være bra for folkehelsen.

Vi viser forøvrig til klager fra det berørte reinbeitedistriktet, som begrunner bedre hvorfor disse planene vil være til stor skade for reindriften.

På dette grunnlaget ber vi regjeringen avslå tillatelsen som NFD har gitt Kingsrose.

Naturvernforbundet i Porsangerfjorden

Marit Holm Pettersen
leder

Plakat mot gruver i Lakselv.
(Foto: Marit Holm Pettersen)

Hele 45 personer møtte opp da Naturvernforbundet sammen med grunneierforeninga i 2023 arrangerte åpent møte om gruvedrift i Lakselv
(Foto: Sandrine Bocher Johansen)

Er det slik vi ønsker å ha Lakselv?
(Montasje: Viggo Johansen)